Mustafa Kemal, med tilnavnet Atatürk, var opprinnelig general i den osmanske hæren. Etter 1. verdenskrigs slutt hvor forskjellige makter gikk inn i det detronisert riket, forlot Atatürk hæren for å samle en motstandsbevegelse som skulle fordrive okkupasjonsmaktene. Atatürk fikk makten over hæren, og franskmennene som var gått inn i Anatolia i den sørøstlige delen av landet var de første som sto for tur. Det kom ikke til store kamper da franskmennene trakk ut seg frivillig. Så kom turen til armenerne og georgierne som med makt ble presset tilbake. Også Italia trakk ut seg frivillig og tilbake var så engelskmennene og grekerne som var tyrkernes hovedfiende.
Smyrna, det nåværende Izmir, ble stedet hvor det store slaget skulle slåss, grekerne hadde samlet seg her, men et langvarig slag og senere et overraskelsesangrep fordrev grekerne. Engelskmennene trakk ut seg og 9. september 1922 var Izmir befridd.
Et stort arbeid ventet forut, landet skulle bli gjenoppbygd stort sett fra bunnen. Atatürk avskaffet monarkiet og Mehmet 6. flyktet ut av landet og fikk opphold i England. Ismet Inönü, en nær venn til Atatürk, fikk i 1923 en fredstraktat med England på plass og med anerkjennelse av de tyrkiske grensene i Lausanne-traktaten var Tyrkia som selvstendig stat en realitet i 1923. Atatürk ønsket det beste fra den vestlige verden og innførte derfor det latinske alfabetet, obligatorisk skolegang og kapitalisme med omfattende statsstøtte til private virksomheter. Men fremfor alt avskaffet Atatürk sharia-lovgivningen og innførte et rettssystem med prinsipper fra Sveits, Frankrike og Italia. Dessuten ble det forbudt for menn å bære Fez og kvinner slør.
I 1938 dør Atatürk til stor sorg for befolkningen og hans nære venn Ismet Inönü overtar makten.
