Antigua og Barbuda, monarki i Karibia, omfatter øyene Antigua, Barbuda og Redonda. Øyene er en del av Leeward Islands i De små Antiller. Nærmeste naboland er Saint Kitts og Nevis samt det franske oversjøiske departementet Guadeloupe og den britiske kolonien Montserrat.
Columbus kom til øyene 1493. Kom under britisk styre på 1600-tallet, selvstyre fra 1967, full uavhengighet 1981.
Navnet Antigua (eg. Santa María de la Antigua) ble gitt av Columbus etter en kirke i Sevilla, og Barbuda, av spansk ‘skjeggete’.
Antigua, som er den største av øyene (280 km2), er bygd opp av kalkstein og vulkansk materiale. Høyeste punkt er Boggy Peak, 402 moh. Det meste av skogen er nedhugd. Øya mangler overflatevann, og er utsatt for tørke. Antigua har mange små havner og fine sandstrender.
Barbuda (161 km2) ligger 40 km nord for Antigua, og er en flat koralløy med rikelig vegetasjon. Redonda (1 km2) ligger ca. 40 km sørvest for Antigua og er en klippeøy som stiger bratt opp til 300 moh.
Klimaet er tropisk, middeltemperatur 27 °C, årlig nedbørmengde ca. 1100 mm. Det meste av nedbøren faller i september–november. Øyene ligger utsatt til for tropiske orkaner.
Folketallet ble i midten av 2003 beregnet til 67 900. I perioden 1988–93 oppveide fødselsraten og dødeligheten, inn- og utvandring hverandre, og befolkningsstørrelsen var stabil. Senere har det i perioder vært en viss nedgang pga. økt utvandring, men totalt sett økte likevel befolkningen i perioden 1990–2001 med 0,3 % årlig. Gjennomsnittlig levealder er 73,7 år for kvinner og 69 år for menn (2003). Innbyggerne er hovedsakelig av afrikansk opprinnelse og er etterkommere av slaver som ble brakt til Antigua for å arbeide på sukkerplantasjer. De aller fleste, ca. 98 %, er bosatt på Antigua; de øvrige på Barbuda. Eneste bosetning på Barbuda er Codrington som ligger ved en lagune på øyas vestside. Redonda er ubebodd. Største by er hovedstaden St. John’s.
Språk
Offisielt språk er engelsk.
Religion
Størstedelen av befolkningen tilhører den anglikanske kirke. Det finnes katolske og protestantiske minoriteter.
Antigua og Barbuda – næringsliv, Økonomien var lenge dominert av sukkerproduksjon, og sukker var inntil 1960 viktigste eksportvare. Nedgang i sukkerprisene på verdensmarkedet har redusert næringens betydning. Det dyrkes nå frukt, grønnsaker og bomull; husdyrhold.
Turistindustrien er viktigste næringsvei både med hensyn til verdi og sysselsetting. Det fremstilles for øvrig rom, lær, maskiner og apparater, elektriske komponenter og møbler. Noe fiskeindustri.
Utenrikshandel
Landet har et stort underskudd i handelsbalansen med utlandet. Det eksporteres petroleumsprodukter (re-eksport), fisk og fiskeprodukter, husholdningsapparater, elektriske komponenter m.m. Viktigste handelspartnere er de øvrige CARICOM-landene samt USA og Storbritannia.
Samferdsel
Dypvannskai ved Saint John’s og stor havn for cruiseskip. Stor lystbåthavn i English Harbour på sørkysten. Internasjonal lufthavn (V. C. Bird) på Antigua.
Skole og utdanning
Skolegangen er obligatorisk for aldersgruppen 5–12 år, og borgerne har rett til utdanning frem til 16 år. Undervisningen er gratis i offentlige skoler. Skolen er delt i tre trinn: 2 års førskole, 8 års grunnskole og 5-årig videregående skole. Det finnes tre høyere utdanningsinstitusjoner. Ca. 10 % (2000) av befolkningen er analfabeter.
Massemedia
Landet har én dagsavis, The Daily Observer og flere aviser som utkommer en eller to ganger i uken. Landet har både statlig og privat kringkasting, samt videreformidling av britisk og tysk radio og amerikansk fjernsyn.
Antigua og Barbuda – forfatning og politisk system, rettsvesen. Antigua og Barbuda er siden uavhengigheten i 1981 en demokratisk og parlamentarisk enhetsstat, men har fortsatt den britiske dronningen som formelt statsoverhode. Dronningens funksjoner ivaretas av en generalguvernør med nasjonal bakgrunn. Stemmerettsalderen er 18 år. Den lovgivende makt er lagt til et senat (utnevnt av generalguvernøren) og et folkevalgt representanthus, hver på 17 medlemmer; funksjonstiden er fem år. Statsminister og regjering, som innehar den utøvende myndighet, utnevnes av generalguvernøren, men er ansvarlig overfor representanthuset. Landet har i praksis et topartisystem. Barbuda har en egen folkevalgt forsamling med 9 medlemmer, valgt for to år.
Domstolsvesenet er uavhengig og en del av det østkaribiske rettsområdet. Høyesterett har sete i Saint Lucia. En av dens dommere bor i og er ansvarlig for Antigua og Barbuda og leder domstolen for summarisk jurisdiksjon på øyene. Magistratretter tar seg av mindre saker.
Nasjonalsangen er Fair Antigua, We Salute Thee (Vi hilser deg, vakre Antigua) med tekst av Novelle Hamilton Richards og melodi av Walter Garnet Picart Chambers. Den ble offisielt antatt som nasjonalsang ved innføringen av selvstyre 1967.
Antigua og Barbuda er medlem av bl.a. FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon; Commonwealth, Organisasjonen av amerikanske stater, Cotonou-avtalen og Caricom.
Norge er representert i Antigua og Barbuda ved ambassadør bosatt i Oslo, samt konsulat i St. John’s.
Antigua ble oppdaget av Columbus i 1493, men var et britisk støttepunkt fra tidlig på 1500-tallet og kom under britisk administrasjon på slutten av 1600-tallet. Siden 1860 ble Antigua administrert som koloni sammen med Barbuda. 1958–62 var området en del av den vestindiske føderasjon, og fikk status som assosiert stat 1967 til selvstendigheten i 1981. Antigua var blant de karibiske øyene som utviklet eksklusiv turisme allerede i 1950-årene, og øya er fremdeles knutepunkt for flytrafikken i østlige Karibia. Siden den annen verdenskrig har den amerikanske marinebasen Coolidge vært et dominerende innslag på Antigua, og denne har sammen med turismen sørget for en høy levestandard. Selvstendighetspartiet PLM tapte flertallet i parlamentet i 1976 til fordel for Antigua Labour Party (ALP), som fra 1978 la forholdene til rette for uavhengighet. ALP fikk også rent flertall i parlamentet etter valget i 1999. På Barbuda har Barbuda People’s Movement (BPM) hatt monopol på lokalmakten og var motstander av uavhengighet.
Da Vere Bird gikk av som statsminister i 1993, var en epoke over i landets politiske historie. Bird stiftet ALP i 1946, og satt som regjeringssjef i alle år bortsett fra PLM-perioden i første halvdel av 1970-årene. Nå overtok sønnen Lester Bird, som hadde vært partileder i ALP siden 1971. Velgerne gav sin støtte til skiftet gjennom ALPs valgseier både året etter og i 1999. Bird-dynastiet har bidratt til den politiske stabiliteten i landet, men er også blitt beskyldt for maktmisbruk. Statsministerens bror ble dømt for kokainsmugling i 1995. Antigua hadde lenge et verstingstempel i regionen når det gjaldt hvitvasking av penger, men etter målrettede mottiltak erklærte det internasjonale kontrollorganet i 2001 at landet samarbeider fullt ut i denne kampen. Finansnæringen og turismen fremstår som viktigste næringsveier, etter de siste forsøkene på å blåse nytt liv i sukkerindustrien i begynnelsen av 1980-årene. Klimatiske forhold gjør imidlertid turismen sårbar, orkaner har flere ganger forårsaket store ødeleggelser på øyene. Utenrikspolitisk følger Antigua og Barbuda en USA-vennlig linje, og støttet både Grenada-invasjonen og sanksjonene mot Cuba.
