Andorra, lite fyrstedømme i sørvestlige Europa, på sørskråningen av Pyreneenes østlige del, inneklemt mellom Frankrike og Spania. Andorra er et av Europas «lilleputtland» og er med sine nåværende grenser også en av Europas eldste stater. Andorra var 1278–1993 et fyrstedømme med kombinert spansk og fransk overhøyhet. Ved en ny konstitusjon i 1993 ble landet selvstendig.
Folketallet ble i 2003 beregnet til 69 200. Årlig befolkningstilvekst ligger rundt 1 prosent. Gjennomsnittlig levealder er 86,5 år for kvinner og 80,5 år for menn. Bare rundt 1/3 av befolkningen er innfødte andorranere, ellers spaniere og franskmenn. Bosetningen er i hovedsak konsentrert til landsbyer i de lavereliggende dalfører. Største tettsteder er hovedstaden Andorra la Vella og Les Escaldes.
Religion
99 % av innbyggerne er katolikker.
Språk
Offisielt språk er katalansk, men også spansk og fransk benyttes.
Landskapet domineres av fjell som flere steder når høyder opp mot 3000 moh. med mellomliggende platåer gjennomskåret av dype daler. Høyeste fjell er Pic de la Pedrosa; 2946 moh. Kun en mindre del av landet ligger lavere enn 900 moh. Elven Valira renner mot sørvest og munner ut i Segre, en av Ebros bielver.
Klima
Alpint klima med kalde vintrer og forholdsvis varme somrer. Årlig middelnedbør ved Les Escaldes 800 mm. Vintertemperaturen sst. svinger rundt 0 °C; sommertemperaturen når sjelden over 20 °C.
Forfatning og politisk system
Andorra fikk 1993 en ny forfatning, som avløste en traktat fra 1278. Etter forfatningen er Andorra et konstitusjonelt fellesfyrstedømme, med Frankrikes president og den spanske biskop av Urgel som formelle statsoverhoder. Reelt er Andorra et parlamentarisk demokrati. Stemmerettsalderen er 18 år. Den lovgivende myndighet ligger hos et generalråd, Consell General, med mellom 28 og 42 (for tiden 28) medlemmer, som velges for en fireårsperiode. Halvparten av medlemmene velges som representanter for Andorras sju sogn (to fra hvert sogn), mens resten velges direkte med hele landet som én valgkrets. Rådet velger regjeringspresidenten, og denne utnevner så eksekutivrådet (regjeringen), Govern. Andorra har et flerpartisystem med tre dominerende partier. Etter forfatningsendringen har både Spania og Frankrike eksplisitt anerkjent Andorras uavhengighet og opprettet ambassader i landet.
Andorra er inndelt i sju sogn (Parròquies), hvert administrert av et folkevalgt kommuneråd.
Rettsvesen
Etter forfatningsendringen har Andorra sitt eget rettsvesen med lokale magistratsdomstoler, egne domstoler for straffesaker og en høyesterett på fem medlemmer. Lovverket bygger på spansk og fransk rett.
Flagg og våpen
Flagget, som ble innført 1866, har tre vertikale felter i blått, gult og rødt (regnet fra stangen). Statsflagget har dessuten riksvåpenet i det gule feltet, som er 1/8 bredere enn de to andre.
Våpenet er delt i fire felter, som inneholder våpnene til henholdsvis biskopen av Urgel ( 1. felt), grevene av Foix (opprinnelig fransk medregent fra 1278; 2.felt), samt landskapene Cataluña (3. felt) og Béarn (4. felt). Våpenet er omkranset av en kartusj i bronse med mottoet Virtus unita fortior, som kan oversettes med «Forent styrke er sterkere».
Mynt, mål og vekt
Myntenheten er euro (valutakode EUR) à 100 cents. Før 1999 var franske francs og spanske pesetas sidestitle som offisielle myntenheter i Andorra.
Mål og vekt er metrisk.
Internasjonale forbindelser
Andorra er medlem av FN (fra 1993) og enkelte av FNs særorganisasjoner, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).
Andorra er representert i Norge gjennom ambassadør bosatt i Andorra, mens Norges er representert i Andorra gjennom den norske ambassaden i Madrid, Spania.
Utdanningssystemet i Andorra er tredelt i et katalansk-, et fransk- og et spanskspråklig system. Det er 10 års skoleplikt (6–16 år), og de videregående skolene er 3-årige. Det katalanske systemet er multispråklig, og det undervises i alle de tre offisielle språkene samt engelsk. De franske skolene får støtte fra den franske stat, de spanske fra den katolske kirke.
Vakker natur, gode skisportfasiliteter og handel med tollfrie varer lokker årlig mange millioner turister til Andorra. Ca. 80 % av sysselsettingen er knyttet til denne næringen som er viktigste inntektskilde. En del inntekter kommer fra frimerkesalg, bankvirksomhet og konsesjonsavgifter fra utenlandske kraftselskaper. Det produseres sigarer og sigaretter, tekstiler, lærvarer, byggemateriell og møbler. Næringslivet ellers er typisk for dalførene øverst mot Pyreneene, med saue- og storfehold. Det dyrkes en del poteter, grønnsaker og tobakk.
Utenrikshandel
En vesentlig del av Andorras import er varer som videreselges til turistene. Frankrike står for størstedelen av landets utenrikshandel, dernest Spania.
Samferdsel
Det er gode veiforbindelser med Frankrike og Spania. Landet har ikke jernbane og lufthavn. Nærmeste lufthavn er ved Seo de Urgel i Spania, 20 km fra Andorra la Vella.
Fra skriftlige kilder er Andorra kjent fra 3.–2. århundre før Kristus. 819 ble landet overlatt fra Frankrike til den spanske greven av Urgel, og 1278–1993 var Andorra et fyrstedømme med kombinert spansk og fransk overhøyhet. Landet hadde lenge beskjeden kontakt med omverdenen, men særlig fra 1970-årene medvirket turisttrafikken til å endre de sosiale og økonomiske forhold. Handelen vokste sterkt gjennom gunstige tollavtaler med Spania og Frankrike, og Andorra har ingen systemer for inntekts- eller formueskontroll; statsinntektene kommer fra tollinntekter. Kvinnene fikk stemmerett 1971.
Andorra fikk sitt første politiske parti, Partit Demòcrata d’Andorra, i 1979. En ny konstitusjon 1993 gjorde slutt på føydalsystemet fra 1278, og Andorra ble dermed en selvstendig, demokratisk stat, og frie valg ble avholdt. Andorra ble samtidig medlem av FN. Landets utenrikspolitikk blir for øvrig ivaretatt av Frankrike og Spania. Andorra er medlem av EUs tollunion. Andorras rolle som skatteparadis tiltrekker seg en stor gruppe innvandrere, både legale og illegale.
