Adriaterhavet. Adriahavet, bihav til Middelhavet, mellom Italia og Balkanhalvøya, forbundet med Joniske hav gjennom stredet ved Otranto (ca. 75 km bredt); strekker seg i nordvestlig retning i en lengde av 800 km; areal ca. 131 500 km2. Adriaterhavet deles i to bassenger av en undersjøisk rygg som løper ut fra Garganohalvøya (Italia) og fortsetter i den kroatiske øygruppen Palagruža. Det sørligste bassenget er dypest, over 1200 m, mens det nordligste ikke når større dyp enn ca. 300 m.
Langs den italienske siden er kysten flat og rett, mens østkysten er bratt og sterkt innskåret med mange langsgående øyer og sund. Her finnes flere gode havner: Trieste, Rijeka, Zadar, Split, Dubrovnik, Kotor. Gode naturlige havner på den italienske siden har Ancona, Barletta, Bari og Brindisi. I nord har særlig elvene Po og Adige bygd ut kysten, slik at denne bare i historisk tid er blitt flyttet utover mange km. Både Adria og Ravenna som før var viktige havnebyer, ligger nå inne i landet.
Tidevannsforskjellen er svak. Saltholdigheten er 38–39 promille, bortsett fra lengst i nord hvor de største elvene munner ut. Vindforholdene er vekslende. Den mest fryktede er boraen, som om vinteren blåser som en kald fallvind fra nordøst.
