Saint Vincent og Grenadinene, monarki i Karibia, i sørlige del av De små Antiller (Windward Islands). Består av hovedøya Saint Vincent (335 km2) og en rekke mindre øyer tilhørende Grenadinene. De viktigste av de mindre øyene er Bequia, Canouan, Mustique, Mayreau og Union. Nærmeste nabostater er Saint Lucia i nord og Grenada i sør.
Saint Vincent og Grenadinene – natur. Saint Vincent og Grenadinene er, som naboøyene, bygd opp av vulkanske bergarter. Saint Vincent er fylt opp av skogkledde fjell som strekker seg i øyas lengderetning. Høyeste fjell er Mt. Soufrière (1234 moh.) i nord. Vulkanen er fremdeles aktiv, og hadde ødeleggende utbrudd 1812, 1902 og 1979. Lavland langs kysten. Utenfor kystens nærmest hvite sandstrender finnes korallrev.
Klimaet
Klimaet er tropisk, med små temperaturvariasjoner. Hovedstaden Kingstown har årsmiddeltemperatur på 26,7 °C, og 1500 mm nedbør. I fjellene kan årsnedbøren komme opp i nesten 4000 mm. Øyene ligger utsatt til for orkaner.
Saint Vincent og Grenadinene ble selvstendig 1979. Landet er medlem av Commonwealth og har den britiske monark som statsoverhode.
Saint Vincent og Grenadinene – forfatning og politisk system, rettsvesen. Etter forfatningen av 1979 er Saint Vincent og Grenadinene et parlamentarisk-demokratisk og enhetsstatlig monarki, med den britiske dronning som statsoverhode. Dronningen er representert ved en generalguvernør. Lovgivende myndighet er lagt til forsamlingshuset med 21 medlemmer. 15 medlemmer er valgt fra énpersonskretser i allmenne valg, og seks senatorer er utnevnt av generalguvernøren. Statsministeren og regjeringen utgår fra og er ansvarlige overfor forsamlingshuset.
Administrativt er landet delt inn i seks områder.
Rettsvesen
Rettspleien er preget av britisk sedvanerett. Domstolene står under den vestindiske høyesteretts (basert på Saint Lucia) jurisdiksjon og sikres slik uavhengighet. Høyesterett omfatter en appellrett og en overrett. En av overrettens dommere virker på Saint Vincent. Magistrater fungerer som førsteinstansretter.
Saint Vincent og Grenadinene – befolkning. De fleste innbyggerne (drøye 80 %) er av afrikansk opprinnelse. Ellers en del med indiansk og asiatisk (indisk) opprinnelse.
Ca. 93 % av innbyggerne lever på hovedøya Saint Vincent, som har en høy befolkningstetthet. På sørvestkysten av øya ligger hovedstaden Kingstown. De nordligste øyene i Grenadinene har tettere bosetning enn øyene i sør.
Religion
Flertallet av befolkningen bekjenner seg til kristendommen; ca. 41 % er anglikanere, ca. 21 % er metodister og ca. 11 % er katolske. Også Syvendedags adventistsamfunnet har mange medlemmer.
Språk
Offisielt språk er engelsk. Engelsk og fransk kreolspråk er utbredt som talespråk.
Saint Vincent og Grenadinene – næringsliv, Økonomien er basert på jordbruk, lettere industri og turisme. Viktigste jordbruksprodukt er bananer. Ellers dyrkes grønnsaker og arrowrot, kokosnøtter, tobakk og krydder. Naturskader, som vulkanutbrudd og orkaner, har flere ganger satt jordbruket kraftig tilbake.
Industrien er i stor grad basert på foredling av jordbruksprodukter, særlig mel- og rismøller og produksjon av meierivarer og rom. Ellers noe produksjon av konfeksjon og elektriske komponenter.
Turismen har stor betydning for sysselsettingen, men har mindre betydning enn i de fleste andre karibiske stater. Turismen er i stor grad yacht-basert.
Utenrikshandel
Viktigste eksportvarer er bananer og andre jordbruksvarer, mens importen er svært variert. Bl.a. importeres det næringsmidler, maskiner og transportutstyr, forskjellige råvarer og fabrikkvarer og brenselsstoffer. USA og Storbritannia er viktigste handelspartnere. For øvrig andre medlemsland i Caricom, spesielt Trinidad og Tobago og Barbados.
Samferdsel
Det er ingen jernbane på øyene, og veinettet har ikke særlig høy kvalitet. Dypvannshavn ved Kingstown. Samferdselen øyene imellom ivaretas av en båtservice. Viktigste lufthavn er øst for Kingstown på Saint Vincent. Ellers mindre lufthavner på Bequia og Union, og mindre landingsstriper på et par av de andre øyene.
Skole og utdanning
Det er gratis og obligatorisk skolegang i 11 år fra barna er 5 år. Barneskolen er 7-årig og den videregående skolen 5-årig (3 + 2 år).
Massemedia
Landet har en dagsavis (The Herald) og flere ukeaviser, den viktigste av disse er The Vincentian, opplag 2004: ca. 6000. Kringkastingsvirksomheten kontrolleres av staten gjennom National Broadcasting of Saint Vincent and the Grenadines, som eier en kommersiell radiostasjon (Radio 705), som videreformidler BBC World Service og lokale programmer, og den kommersielle fjernsynsstasjonen SVG, som også dekker Saint Lucia og Grenada. Fjernsynssendinger fra Barbados kan tas inn på deler av øyene.
Saint Vincent og Grenadinene – historie, Øyene var befolket av karib-indianere da Columbus så vidt streifet dem i 1498. Liksom på naboøyene gjorde indianerne stor motstand mot europeere som prøvde å slå seg ned der, spesielt briter og franskmenn. I 1787 okkuperte britene Saint Vincent og deporterte størstedelen av befolkningen til Roatán-øya utenfor kysten av Honduras og til Belize. På Saint Vincent ble de erstattet med afrikanske slaver på de britiske plantasjene frem til slaveriet opphørte i 1834. Innvandrere fra India satte også sitt preg på befolkningssammensetningen. I 1902 omkom en stor del av øyas befolkning i et voldsomt vulkanutbrudd. Økonomisk sett hadde øyene liten betydning for den britiske kolonimakten. Mellom 1958 og 1962 var øyene medlem av Den vestindiske føderasjonen med indre selvstyre siden 1960.
I 1979 fikk øyene sin uavhengighet med den konservative Milton Cato fra Saint Vincent Labour Party (SVLP) som statsminister med 14 % av stemmene i valget. En gruppe rastafarianere, som er sterkt representert på Saint Vincent, okkuperte øya Union i protest mot valgresultatet og krevde sin egen uavhengighet. Opprøret ble imidlertid slått ned av tropper fra Barbados. Samme året ble øyene rammet av et nytt vulkanutbrudd som la halvparten av det dyrkede arealet – hovedsakelig bananplantasjer – under aske, og året etter sørget orkanen Allan for nye ødeleggelser. Disse naturkatastrofene har ført til at Saint Vincent og Grenadinene er den fattigste av de unge ministatene i Karibia med særdeles høy arbeidsledighet; landet er derfor svært avhengig av utviklingshjelp. Valget i 1984 ble vunnet av New Democratic Party (NDP), og James F. Mitchell overtok som statsminister. I 1985 sørget stengningen av landets sukkerindustri for større økonomiske problemer, og i september 1986 ble øya truffet av nok en ødeleggende orkan.
Mitchell fikk fornyet tillit i både i 1989, 1994 og 1998 og har etablert et solid politisk fotfeste for NDP på øyene. Striden om en gunstig pensjonsreform for politikere førte til at NDPs dominerende stilling smuldret opp, og etter et fremskyndet valg i 2001 kunne lederen for Det forente arbeiderpartiet (ULP), Ralph Gonsalves, danne regjering, med fornyet mandat ved 2005-valget. I 1990-årene har turistnæringen hatt en betydelig tilbakegang og har dermed ikke bidratt til den økonomiske fremgangen regjeringen hadde håpet på.
I begynnelsen av det nye hundreåret kunne Saint Vincent og Grenadinene fjernes fra den internasjonale svartelisten for hvitvasking av penger. Etter at turismen ikke gav de forventende resultater, satses det nå over et vidt felt for å styrke landets økonomi.
