Under oppholdet vårt i Sousse tok vi på en tur til det sørlige Tunisia. Vi hadde begge gledet oss til å oppleve den varme ørkenen og de pene oasene. Det gikk sørpå og etter en kort lunsj i Mahres nådde vi etter noen timers kjøring den større byen Gabés som går for å være porten mot Sahara. Byen var livlig og sjåføren vår satte av oss ved det spennende Jara Marked som starter ved Store Moské på Ager. Habib Bourguiba og mot vest. Her er det gang i handelen, både suvenirer, men også lokale varer, som f.eks. frukt og grønt og særlig henna, som skulle være landets beste, blir solgt. Det har ligget marked her i mange år, i tidens løp har det bl.a. vært arabernes slavemarked, men også romerne har satt preg på området, flere steder kan man se ruiner og søyler fra den tiden. Vi fikk selvfølgelig også handlet litt og selv om man er langt hjemmefra kjente de handlende alt til Danmark, noen sa de hadde bodd der og andre hadde familie i landet.
Man kan også ta en tur til oasen, det kan bli gjort med hestevogn fra Ager. Farhat Hached, det koster ca. 10 dinar. Gabés ble for øvrig totalt ødelagt etter 2. verdenskrig og det er franskmennene som har bygget opp byens nye kvarter.
Vi kjørte videre mot sørvest og etter ca. 50 KM nådde vi hulene i Matmata, en av områdets største attraksjoner som nok er mest kjente for å være kulisse i flere Star Wars filmer. Det var opprinnelig berberne som grov hulene som de brukte til boliger, de var kjølige om sommeren og lune om vinteren. President Bourguiba mente imidlertid ikke at hulene var egnede som boliger, så i 1961 begynte bygget av Nouvelle Matmata som skulle huse beboerne i Matmatas huler. I sluttnigen av 1960-tallet ble en stor del av hulene oversvømt av voldsomt uvær, men ikke så mye av det har forhindret en rekke berbere i å flytte tilbake til sin opprinnelige bolig.
Vi besøkte hjem noen av disse, de ser gjerne at man ligger et lite bidrag til husholdningen for uleiligheten, 2-3 dinarer skulle rekke. Matmatas huler er imponerende boliger, de er alle bygget opp omkring en liten gård hvorfra det er inngang til oppholdsrommer, soveværelse, kjøkken og forrådskammer. Det nye Matmata har i dag ca. 3000 innbyggere og byen er trist og temmelig stille. Vi oveveide å overnatte i ett av de hotellene som har innrettet seg i de gamle hulene, men valgte å kjøre videre da vi ellers ville få nokså travelt dagen etter.
Sent på ettermiddagen nådde vi byen Douz som plutselig dukker opp midt i ørkenen. Her ligger en pen oase med tusenvis av daddelpalmer som beduinene i gamle dager kom for å plukke hvoretter de tok avsted igjen. Men i 1960-tallet begynte de å bosette seg i oasen som i dag har ca. 28000 innbyggere, primært beduiner. Man skulle umiddelbar ikke tro det bodde så mange mennesker, Douz er en stille by og flere gater ligger øde hen. Men omkring sentrum ved den østlige enden av den store kirkegården kan man slentre på Rue el-Hounine og kanskje handle litt. Et stykke nedover gaten har man på venstre side byens souk og litt lengre nede til høyre Tunisias eneste marked med levende dyr som f.eks. dromedarer og muldyr. Douz er i dag en riktig by med banker, kontantautomat, posthus og internettkafe.
Det er omtrent like sør for Douz at Sahara som vi kjenner det med dyner av fin sand starter. Det har fått de store touroperatørene til å legge veien forbi byen, så ca. 3 KM sørvest for Douz er det ut av ingenting skutt en håndfull store hotell som Touareg, El Mouradi og Saraha Douz opp. Det er litt av et sirkus når hotellrestaurantene skal bespise 200-300 mennesker på en gang, unngå disse overnattingsstedene hvis det er mulig, alt var kaos og det lignet mest av alt en kø under en langvarig streik. Området med de nye hotellene heter “Zone Touristique” og ligner overhodet ikke selve Douz by hvor man også kan finne flere beskjedne hotell og et lite campingområde med leie av hytter. I Douz ligger også tourbyrå som kan arrangere en kameltrekking, vil man bare smake litt på det å ri kamel kan man i byen Zaafrane, ca. 12 KM fra Douz, få en tur på en halv times tid. Vi tok selvfølgelig en tur sanddyner, her er svært imponerende. Husk vann og eventuelt en hatt til hodet.
Etter en tur i svømmebassenget og litt mat var det på hodet i seng, vi skulle tidelikt opp neste morgen da vi skulle se over soloppgangen Chott el-Djerid. Opp kom vi og det var nå avsted med bussen igjen, ute for byen var det kullsort og en stjernehimmelen var fantastisk.
Det er ca. 30 KM fra Douz opp til ett av verdens mest spennende naturfenomen, nemlig saltsjøen Chott el-Djerid, også kjent som Djævelens Badekar. Fra Gabés strekker sjøen seg 250 KM inn i landet mot sørvest, den er faktisk tørket ut det meste av året, men det er akkurat det som gir det spesielle fenomenet. Saltet ligger seg på bunnen av sjøen og på avstand ligner det iser eller rimfrost. Det er en fantastisk opplevelse å se over soloppgangen Chott el-Djerid. Veien over saltsjøen er 50 KM lang og snorrette. Vi stoppet opp omtrent på midten av sjøen og sammen med et par hundre andre så vi den fantastiske soloppgangen.
På den andre siden av sjøen heter den største byen Tozeur, både her og i El Hanna og Degache kan man forhøre seg om en jeepsafari til Mos Espa for å se de gamle kulissene til Star Wars filmer. Filmteamet brukte over fire måneder til 12 minutters opptak i dette området. Like ved siden av kulissene ligger Chott el-Gharsa som er enda en uttørret saltsjø, her skulle være ekstra gode muligheter for å se et fata Morgana, men vi så dessverre ikke noe, vi satt ellers helt for oss selv en halv times tid og bare speidet utover det øde landskapet! Både kulissene og saltsjøen ligger langt inne i ørkenen, bare ca. 25 KM fra grensen til Algerie og er ikke en tur man skal prøve på eget hånd. Har man tendens til reisesyke er disse jeepsafariens ikke saken sjåførene elsker å kjøre opp og ned av de meste umulige bakker og sanddyner. Området omkring Tozeur er kjent for å ha mange sufier, en grein av islam hvor tilhengerne går i en slags transe for å komme nermer gud.
Etter en overnatting i Tozeur gikk turen nå igjen mot nord til hotellet vårt i Sousse. Det var en veldig lang vei, på veien stoppet vi opp i Gafsa for å få noe lunsj. Vi var nokså trøtte da vi endelig sent på ettermiddagen kom fram til Sousse, men turen hadde vært fantastisk og det er en helt annen stemning og kultur blant beduinene i Sydtunesien enn i de etablerte turistbyene.
LITT INFO
Når man er på utflukt i ørkenen så huske masser av vann, en hatt til hodet og eventuelt solbriller. Ta med også tolietpapir, det mangler ofte på de små snuskete toalettene. Har du med kamera, så sørg for at du har mulighet for å gjemme det et tillukket sted i tilfelle av storm. Det skal ikke mange sandkorn til for å ødelegge et kamera. Man kan også utforske ørkenen i eget bil, men her er en rekke regler som skal bli overholdt, f.eks. at man kontakter myndighetene før man drar ut i Sahara. Undersøk eventuelt gjeldende regler og muligheter hos det Tunesiske Turistbureau. Vårer og høster er de beste tidspunktene å besøke den store ørkenen, sommeren er svært varm og sciroccoen, den berømte ørkenvinden, sees ofte på denne årstiden.
Skal man ut på det helt store eventyret tar man ned til “The Grand Erg” som de lokale kaller det store ørkenområdet i det aller sørligste Tunisia. Byen Ksar Ghilane er den mest populære å dra til når Sahara skal bli utforsket. Det er ingen offentlig transport til byen, men i Gabés kan man finne tourleverandører som har jeepsafaris dit. I Ksar Ghilane ligger flere små campingområder, men alt er litt primitivt og det er en avslappet backpackerkultur disse stedene.
