Bilde London

Bilde London 1

Bilde London 2

Bilde London 3

Bilde London 4

Reisebilder London

Reisebilde London 5

Reisebilde London 6

Reisebilde London 7

Reisebilde London 8

For å få et samlet førstehåndsinntrykk av Englands hovedstad, er den beste måten nok å stige på en av sightseeing-bussene med åpent utsyn for oven, så man riktig kan se noe – Big Ben, The Houses of Parliament, St Pauls Cathedral, Trafalgar Square, Piccadilly Circus, Tower Bridge, og Tower of London, for bare å nevne noen få av severdighetene.

Det er helt bestemt verdt å oppleve “Changing of the Guards” (vaktskiftet) på Buckingham Palace, et ritual som er prentet i historien, og som gjennomføres med de tilhørende regaliene.

London har noen av de fineste museene og kunstgalleri i verden, herunder British Museum, Science Museum, Victoria and Albert Museum, Madame Tussauds, The National Gallery, og Tate Gallery. Å gå på shopping her er ikke for den forsiktige typen. London har det hel – like fra varehusene i Oxford Street til de eksklusive designer-butikkene i Bond Street – og glem ikke de livlige markedene som Camden og Portobello Road, hvor det handles med masser av ting.

Londons teaterliv overgås ikke av andre. Bar, restauranter og typiske engelske puber ligger til overflod hele Veien gjennom West End, og Soho er fylt med verdensvante restauranter. Enhver form for kjøkkenkunst er til rådighet, like fra de tradisjonelt engelsker til en rekke internasjonale retter, bl.a. franske, italiensker, indiskene, thailandske, kinesisker og japansker.

lufthavnsinformation

Merk vennligst at fra 30. mars og fremover vil easyjeter benytte seg av to terminaler i London Gatwick til flyavganger og ankomster. Flynummeret din vil tilkjennegi hvilken terminal, det benyttes for flyreisen din.

Allé flynummer mellom 8000 – 8999 benytter North terminal.

Allé andre flynummer benytter South terminalt.

med bil

London Gatwick ligger ca. 45 km (28 mil) syd for London. Fra M23 motorvei kjøres ut ved frakjøring 9, eller tak A23 veien mellom London og Brighton.

med taxi

En autorisert Gatwick taxi koster omkring £65 (EUR 100), og turen tar ca. 90 minutter.

med tog

GATWICK EXPRESS

Hvis De skal til eller fra det sentralen London, tilbyr Gatwick Express en rask service, med hyppige avganger, mellom London Victoria Station og Gatwick Airport. Turen tar bare 30 minutter, og hvis De bestiller togbillettene Deres umiddelbar etter De har kjøpt easyjetene Deres flyreise, ved å klikke på linken på easyjeters bekreftelsesside, kan De spare opp til 20 % på de normale billettprisene. Og henting av billettene Deres er lett og enkelt. De skal bare innsette det kortet De brukte til å foreta betalingen med (eller taste inn reservasjonsnummeret Deres) i de særlige maskinene, som er stilt i opp Gatwick og på Victoria, hvoretter billettene Deres blir utstedt.

Men husk for å dra fordel av disse særlige prisene, skal De bestille togbillettene Deres umiddelbar etter De har kjøpt flyavgangen Deres, ved å klikke på Gatwick Express link på den siden som viser easyjetene Deres reservasjonsbekreftelse og nummer, samt detaljene i reiseplanen Deres.
Hvis De har behov for ytterligere opplysninger om denne servicen, kan De også ringe på 44 (0) 845 850 1530.

med buss

easyBus.co.uk tilbyr billig og hyppig flyplasstransfer non-stop mellom London og Gatwick Airport. Nå er det raskt, lett og billig å reise mellom London og Londons flyplasser med easybuss fra Stelios og easyGroup. Reisende kan bestille online og få den beste prisen i noen få lette trinn.

Non-stope busser mellom London og Gatwick Airport. Med avgang hvert 20. minutt i rushtiden fra nordterminalen i Gatwick Airport til og fra London, Fulham Broadway Underground Station og kjøpesenter med lett adgang til det sentrale London og forbindelser på Victoria Station.

Bussene kjører mellom kl. 06.00 og kl. 23.00 7 dager om uken bortsett fra 1. juledag.

Kjøp de billigste billettene online på www.easyBus.co.uk

Alle bussruter stopper på London Gatwicks busstasjon, nederste i Sørterminalen (South Terminal). Det kjører en transittrute mellom Syd-og Nordterminalen.

Speedlink Airport Services Ltd driver businformationsskrankerene i begge terminaler, og også på busstasjonen. For opplysninger ble De bitt ringer til Bus and Coach Travel Line mellom kl. 08.00 og 20.00 på 44 (0) 990 747777.

Flightline 777 bussen fra Victoria har forbindelse fra de fleste stedene i Storbritannia til flyplassen.

London – hovedstad i Storbritannia, hovedstad i Storbritannia og den største by på De britiske øyer. Byen ligger på begge sider av elven Thames (Themsen) i Sørøst-England, omtrent 65 km fra munningen i Engelske kanal; 1579 km2 med 7,5 mill. innb. (2007).

Administrativ inndeling

Betegnelsen London ble til 1965 brukt om County of London, ‘grevskapet London’, opprettet 1888 ved sammenslåing av den gamle City of London med deler av Middlesex, Surrey, Essex og Hertfordshire, fra 1899 organisert i City of London og 28 metropolitan boroughs. Det videre begrepet Greater London Conurbation omfattet London politidistrikt, området innenfor ca. 25 km radius fra sentrum, omgitt av det i hovedsaken ubebygde Green Belt. I 1965 ble den administrative inndelingen omorganisert, og Greater London Council Area opprettet. Det omfatter City of London, foruten 32 boroughs (bykommune eller bydel). Hver borough har lokalt selvstyre; fellesadministrasjonen ble tidligere utøvet av Greater London Council (G.L.C.) som ble oppløst i 1986. Fra 2000 var det igjen et sentralt styreorgan, Greater London Authority.

Byveksten har for lengst nådd langt ut over det administrative Stor-Londons grenser. Den funksjonelle byregionen strekker seg langt inn i de tilstøtende grevskapene Kent, Surrey, Sussex, Hampshire, Berkshire, Buckinghamshire, Bedfordshire, Hertfordshire og Essex.

Næringsliv

London er Storbritannias kommersielle og industrielle sentrum, og et av verdens fremste bank- og forsikringssentra. Blant de viktigste bank- og forretningsinstitusjonene hører Bank of England, the Stock Exchange (Børsen) og forsikringsselskapet Lloyd’s. Engroshandelen har enorme dimensjoner, med fiskemarked (West India Docks, tidl. Billingsgate), kjøttmarked (Smithfield Market) og marked for frukt, grønnsaker og blomster (Nine Elms på Thames’ sørside, tidl. Covent Garden). London er videre en viktig industriregion med en stor og meget variert industri, selv om industrisysselsettingen lenge har vært i tilbakegang. Industrien omfatter bl.a. fremstilling av metallvarer, elektriske artikler, kjemikalier, plastvarer, tekstiler, konfeksjon og næringsmidler samt virksomheter som trykkerier, forlag, plate- og filmproduksjon.

Londons havneområde (Port of London Authority fra 1908) strekker seg fra Thames-munningen ca. 80 km oppover til Teddington. De omfattende dokkanleggene i den sentrale delen av London, mellom Tower Bridge og Woolwich, er alle blitt nedlagt siden slutten av 1960-årene, og den kommersielle havnetrafikken er i dag konsentrert til Tilbury 40 km nedenfor Tower Bridge og oljehavnene ved Coryton, Shell Haven og Isle of Grain ved Thames-munningen. Londons havn har siden 1960-årene tapt trafikk til andre havnebyer i Sør-England, bl.a. containerhavnen i Immingham og kanalhavner som Southampton, men havnen har fortsatt betydelig trafikk.

Samferdsel

London er landets fremste jernbaneknutepunkt og har 13 endestasjoner, bl.a. King’s Cross (tog fra det nordøstlige England), St. Pancras (Midt-England og Tilbury), Euston (Midlands, Liverpool, det nordvestlige England og Skottland), Paddington (Plymouth, Cornwall, Wales), Victoria (kontinentet), Waterloo (på sørbredden, tog fra Plymouth, Southampton og kontinentet), Charing Cross (Sør-England), Liverpool Street (bl.a. fra Harwich). Kollektivtrafikken innen London drives av London Regional Transport, og er basert på lokalbanestrekningene og et nett av undergrunnsbaner og bussruter. Londons og verdens første undergrunnsbane ble opprettet 1863 og elektrifisert 1905. Omnibusser ble innført 1829, trikker 1860 (nedlagt 1952). Av nyere dato er Docklands Light Railway, og Jubilee Extension fra Charing Cross til Stanmore. Personbilene har tradisjonelt spilt en mindre rolle i transportsystemet, men privatbilismen har økt kraftig i senere år. En ringmotorvei er bygd i 3–6 km avstand fra sentrum. Omkring 20 broer og 10 tunneler fører over/under Thames. Ny gangbro, Millenium Bridge, over Thames fra år 2000, forbinder St. Paul-katedralen med det nye Tate Modern. Flytrafikken går over London Airport/Heathrow 24 km vest for sentrum, en av Europas mest trafikkerte lufthavner, Gatwick 40 km sør for byen og Stansted i Essex. London City Airport åpnet 1987 i det tidligere dokkområdet (Docklands).

Offentlige institusjoner, kultur m.m

Byen er sete for det britiske kongehus, parlamentet og landets regjerings- og justisinstitusjoner. De mange universitetene, colleges, museer, teatre og kunstgallerier gjør byen til et av verdens ledende underholdnings- og kultursentra, og London er en av verdens mest besøkte turistbyer. Blant de største museene er British Museum, Science Museum, Museum of Natural History og Victoria and Albert Museum. British Museums bibliotek (eg. British Library), et av de største bibliotek i verden, flyttet i 1997 til nye lokaler ved St. Pancras. I forbindelse med flyttingen av biblioteket fikk British Museum frigjort store arealer. Den gamle lesesalen, et ovalt bygg i det indre gårdsrommet ble integrert i museet sammen med selve gårdsrommet, som nå er overbygd av en enorm glasskuppel. National Gallery, National Portrait Gallery og Tate Gallery inneholder noen av verdens fineste malerisamlinger. University of London (grunnlagt 1836), med avdelinger over hele byen, omfatter London School of Economics og University College Hospital. Norsk ambassade og sjømannskirke.

Bybeskrivelse

London er ofte blitt beskrevet som en «samling av landsbyer». Den kan grovt inndeles i Indre by (Inner London Boroughs) og Ytre by (Outer London Boroughs), og består av en rekke bydeler med svært ulik sosial status og funksjon. Boligbebyggelsen i London er for det meste nokså ensformig og består over store områder nesten utelukkende av lange rekker «eneboliger», smale sammenbygde toetasjes hus, i de bedre strøkene gjerne utstyrt med små for- og bakhager. Lenger ute dominerer mer åpne villastrøk.

Den eldste del av London er City of London. City er bank- og finansdistriktet; dets sentrum er plassen mellom Bank of England, Mansion House (Lord Mayors (borgermesterens) residens, oppført 1739–52) og Royal Exchange (den tidl. børsen, 1844). Fra plassen fører de to bankgatene Lombard Street og Threadneedle Street. I St. Mary Axe-gaten ligger den såkalte Swiss-Re-bygningen, en agurkformet 180 m høy bygning tegnet av Foster + Partners (2004). Fra det 62 m høye Monument, reist av Sir Christopher Wren til minne om brannen 1666, er det vid utsikt over City. Mot sørøst ved Thames ligger festningen Tower, som går tilbake til Vilhelm Erobrerens tid på 1000-tallet, og Tower Bridge. Ikke langt unna er Billingsgate, det tidligere fisketorget (1982 flyttet til West India Docks). Nordvest for Bank of England ligger Guildhall (Citys rådhus, opprinnelig fra 1411–39); mellom Cannon Street og Ludgate Hill Saint Paul’s Cathedral. 1940–41 ble katedralen en del skadet, mens omgivelsene ble fullstendig rasert. Barbican-senteret (innviet 1982) nord for St. Paul’s inneholder både teater- og konsertlokaler (Royal Shakespeare Company, London Symphony Orchestra), kongressenter og boliger, og er et eksempel på forsøk på å redusere den ensidige opphopingen av kontorer i City. I nærheten ligger Museum of London. Vestover fra St. Paul’s danner Ludgate Hill, Fleet Street, Strand, Trafalgar Square og The Mall en hovedforbindelse med West End og City of Westminster. Fleet Street var inntil midten av 1980-årene kjent som Londons avisgate. Midt i gaten står Temple Bar, et monument som markerer grensen mellom City of London og City of Westminster. The Temple (tempelherrenes kirke, påbegynt 1185) ligger lengst vest i City. Nord for Fleet Street ligger Cheshire Cheese (Samuel Johnsons stamkro), Courts of Justice og London School of Economics, der mange afrikanske og asiatiske statsmenn og politiske ledere har studert. En nordlig trafikkåre gjennom City dannes (fra Mansion House mot vest) av Cheapside–Holborn Viaduct–High Holborn Street (og videre New Oxford Street–Oxford Street). Ved den østlige delen av denne trafikkåren ligger hovedpostkontoret og Smithfield Market, ‘kjøttorget’.

City of Westminster

Westminster er sete for hoffet, parlamentet og de fleste regjeringskontorer. The Mall fører frem til Buckingham Palace, som dronning Victoria gjorde til kongelig residens. Mellom den fornemme klubbgaten Pall Mall og The Mall ligger St. James’s Palace, delvis bygd av Henrik 8, delvis eldre, og kongelig residens fra Whitehall-brannen til 1837. Det brukes nå ved høytidelige anledninger, og det britiske hoffet kalles ennå offisielt The Court of St. James’s. Omkring de kongelige slottene ligger parkene Palace Gardens, Green Park og St. James’s Park. Den sistnevnte skiller Buckingham Palace fra regjeringskontorene langs Whitehall, som fører sørover fra Trafalgar Square, og dens forlengelse Parliament Street. Her ligger bl.a. Admiralitetet, forsvars- og utenriksdepartementene, finansdepartementet, og i sidegaten Downing Street det berømte nr. 10, statsministerens bolig. Lengst i sør ligger Westminster Abbey, kroningssted og gravplass for nesten alle monarker siden 1087, og ovenfor denne parlamentsbygningen. I det 97 m høye klokketårnet er den berømte Big Ben. Langs Thames fører den brede promenadegaten Victoria Embankment (med obelisken Kleopatras nål) østover mot City. Mellom Westminster Abbey og Victoria Station ligger den katolske Westminster Cathedral (1903). Lengst sør i Westminster ligger bydelen Pimlico, med bl.a. Tate Gallery. Galleriets samlinger er fra 2000 delt mellom det gamle Tate Gallery i Westminster, Tate Britain, og et nytt galleri, Tate Modern. Det nye Tate Modern ligger i en ombygd kraftstasjon (Bankside Power Station) ved sørbredden av Thames, mellom Southwark Bridge og Blackfriars Bridge, med gangbroen Millenium Bridge over Thames.

The West End

Nord for Trafalgar Square ligger Londons «West End», det viktigste forretnings- og fornøyelsesdistriktet i byen. Selve Trafalgar Square domineres av den 60 m høye Nelson-statuen. Ved plassen ligger kirken St. Martin-in-the-Fields (1722–36) og National Gallery med sin verdensberømte samling av gamle mestere. Fra Trafalgar Square fører Charing Cross Road nordover til Oxford Street, den mest populære forretningsgaten med store varemagasiner (bl.a. Selfridge’s). Regent Street, som fører fra det livlige Piccadilly Circus nordover til Oxford Circus, konkurrerer med Bond Street og New Bond Street som det mest fornemme forretningsstrøket. I dette området ligger også den berømte skreddergaten Saville Row, og gågaten Carnaby Street. Fra Piccadilly Circus med Eros-statuen fører den brede gaten Piccadilly vestover mot Hyde Park. Her ligger bl.a. det berømte varehuset Fortnum & Mason. Mellom Oxford Street, Regent Street og Shaftesbury Avenue ligger fornøyelseskvarteret Soho, i sin tid kunstnerkvarter, i dag mest kjent for sine fine restauranter, bl.a. indiske og kinesiske, og de mange nattklubbene, kinoene og teatrene. Sentrum i Londons «teaterland» er Leicester Square med statue av Charles Chaplin.

Mellom Oxford Street, Piccadilly og Hyde Park ligger det eksklusive området Mayfair, tidligere boligstrøk for det britiske aristokrati. Her ligger bl.a. den fornemme Berkeley Square, der smijernsportene har hylser av jern som man kan stikke fakler i. Sammen med Belgravia vest for Buckingham Palace, er Mayfair i dag det fremste ambassadestrøk i London. Langs østsiden av Hyde Park, mellom Marble Arch og Hyde Park Corner, fører den fasjonable Park Lane med sine mange luksushoteller. Hyde Park og Kensington Gardens danner et sammenhengende parkområde på 2,6 km2. Her finnes bl.a. innsjøen The Serpentine, og (i Kensington Gardens) Albert Memorial, et eiendommelig minnesmerke over viktoriansk smak. Nordøsthjørnet av Hyde Park, Marble Arch, er kjent som «Speaker’s Corner», såpekassetalernes fristed.

Bydelen Bloomsbury (i kommunen Camden) danner det akademiske sentrum i London. Her ligger bl.a. British Museum, London University’s hovedbygning Senate House og University College. Bydelen er ellers kjent fra «bloomsbury-gruppen», en eksklusiv vennekrets av britiske forfattere, kunstnere og kritikere som i første halvdel av 1900-tallet bodde i strøket. Mange bygninger er i senere år enten overtatt av universitetet til studentboliger eller omgjort til hoteller. Mellom New Oxford Street og Strand ligger Londons berømte operahus, Covent Garden Theatre (Royal Opera House). Covent Garden-torget, det tidligere blomster- og fruktmarkedet, er blitt et kontinentalt butikksenter med restauranter og barer. Her ligger London Transport Museum og Theatre Museum.

Kensington and Chelsea

Kensington and Chelsea er en del av Londons «vestkant», og omfatter både fornemme boligstrøk som Kensington, Knightsbridge og Brompton sør for Hyde Park, og noen av Londons mest populære forretningsgater (Knightsbridge med Harrods, Europas største varehus, og Kensington Road). Her ligger også Victoria and Albert Museum, British Museum of Natural History, Royal Geographic Society, Imperial Institute, og den store konsertsalen Albert Hall med 8000 plasser, berømt for sine promenadekonserter («The Proms»). Kensington Palace (1721), ved vestenden av Kensington Gardens, ble kongelig residens under Vilhelm 3. Her ble dronning Victoria født. I sør ligger den tidligere arbeiderbydelen Chelsea, i dag et populært boligstrøk for bl.a. kunstnere, med King’s Road, en av de viktige handlegatene for ungdomsklær og -moter. Her ligger også Saatchi Gallery (nyåpnet 2008), like ved Sloane Square.

North London

Langs nordsiden av Hyde Park føres Oxford Street videre av Bayswater Road–Notting Hill Gate–Holland Park Avenue. Bayswater danner et stort hotelldistrikt omkring Paddington Station. I Notting Hill-strøket lenger nord bor det mange innvandrere. Nord for Mayfair i St. Marylebone er Regent’s Park med London Zoo og botanisk hage (Queen Mary’s Rose Gardens), videre BBCs studioer, Madame Tussauds vokskabinett, det nesten 200 m høye Telecom Tower (tidl. Post Office Tower, bygd 1964) og legegaten Harley Street. Nord for Regent’s Park ligger Primrose Park med utsikt over store deler av London. I distriktet St. John’s Wood lengst nordvest i St. Marylebone ligger Lord’s Cricket Ground. Videre nordover ligger bl.a. den fornemme bydelen Hampstead med vakre hus og kirkegården hvor Karl Marx er gravlagt, og utfartsområdet Hampstead Heath. Lengst i nordvest ligger bydelen Harrow, kjent for sin eksklusive privatskole. Det store sportsstadionet Wembley Stadium (revet 2000, ny stadion innviet 2007) og Royal Air Force Museum (Hendon) ligger også i Nord-London. Øst for Regent’s Park ligger Kings Place, et nytt kultursenter (åpnet 2008). Her ligger også St. Pancras International, en renovert togstasjon (ferdig 2007), terminal for høyhastighetstog til kontinentet.

East End

Londons «østkant» omfatter bydeler som Spitalfields, Whitechapel, Bethnal Green, Stepney, Limehouse, Poplar og Isle of Dogs i kommunen Tower Hamlets, og Shoreditch i Hackney. Området har økonomisk vært hardt rammet av industriens utflytting til de ytre delene av London-regionen og den reduserte aktiviteten i Londons havn, og folketallet har lenge gått sterkt tilbake. Saneringen av de vidstrakte slumstrøkene begynte før den annen verdenskrig og fikk fart ved de omfattende krigsødeleggelsene. Etter krigen er store områder bygd opp med kommunal boligbebyggelse. Det tidligere dokkområdet, Docklands, som omfatter store arealer på begge sider av Thames, ble i løpet av 1970- og 1980-årene sanert og utbygd til boliger og kontorer, og innbyggertallet i dette området har siden midten av 1980-årene igjen steget (Tower Hamlets: 597 000 innb. i 1901, 308 000 i 1939, 147 000 i 1985, 161 000 i 1991 og 196 100 i 2001). Et gigantprosjekt, Canary Wharf, startet i Docklands i siste del av 1980-årene. I 1991 åpnet det 244 m høye Canada Tower, tegnet av amerikaneren Cesar Pelli. Bygget var ved åpningen Londons høyeste bygning. Når Canary Wharf-utbyggingen er fullført, skal det etter planen inneholde 21 kontorbygg og en rekke butikker og fritidstilbud. I 1996 ble store deler av bygningskomplekset ødelagt av en kraftig IRA-bombe.

South London

Overfor Chelsea ligger arbeiderstrøket Battersea med stor park med fornøyelsespark, og overfor Westminster Lambeth med Lambeth Palace (offisiell residens for erkebispen av Canterbury), St. Thomas’s Hospital (grunnlagt 1106), den svære County Hall (1912–22, tidligere sete for Greater London Council, nå hoteller), konserthuset Royal Festival Hall (1949–51), National Theatre, den katolske St. George’s Cathedral og Imperial War Museum. Her ligger også det 135 m høye pariserhjulet The British Airways London Eye, bygd til «tusenårsfeiringen» 1999/2000. I Southwark er det viktige trafikknutepunktet Elephant & Castle. Den prektige Southwark Cathedral er for det meste fra 1200-tallet. Øst for denne ligger Londons nye rådhus (City hall) i et særpreget kuppelformet glassbygg. Brixton (i Lambeth) har en av Londons største konsentrasjoner av innvandrere fra Karibia, Afrika og Asia, og har vært åsted for bitre sammenstøt mellom særlig svarte innvandrere og myndighetene. Lenger øst ved Thames ligger bydelen Greenwich. Det berømte Old Royal Observatory (1675–1946) er i dag museum. Verdenstiden, GMT (Greenwich Mean Time), angis etter den meridianen som går gjennom Greenwich ved observatoriet. Her ligger også National Maritime Museum, som forteller om Englands sjøhistorie og Royal Naval College. Det berømte klipperskipet Cutty Sark ligger også her; skipet fikk omfattende skader i en brann i 2007. Den nye Milleniumdomen ligger også her. Videre østover ligger Woolwich (tidligere marinehavn med krigsskole, kaserner, dokker osv.) med den store flosikringsdemningen (520 m lang), tatt i bruk 1983, som beskytter Thames (og London) mot springflo.

West London

West London omfatter bydeler som Hammersmith (med Fulton) og Ealing nord for Thames, og Richmond, Kingston og Hounslow på sørbredden. Ved Thames ligger Kew Gardens med den botaniske hagen; lenger vest Hampton Court Palace og (i Berkshire) Eton College og Windsor Castle. Den vestlige delen av London er økonomisk (og støymessig) dominert av den internasjonale lufthavnen ved Heathrow.

Forstedene

Greater London er omgitt av et «grøntbelte» (Green Belt) som søkes å holdes fritt for bymessig bebyggelse. Utenfor dette er det imidlertid vokst opp betydelige forstadsområder i de omkringliggende grevskaper, basert på innpendling til London. Forstadsveksten går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet og byggingen av den første «hagebyen», Letchworth, grunnlagt 1903 av Ebenezer Howard. Etter den annen verdenskrig har forstadsveksten skjedd mer planmessig, med etablering av i alt åtte nye byer (New Towns) omkring London (Stevenage, Crawley, Hemel Hempstead, Harlow, Hatfield, Welwyn Garden City, Basildon og Bracknell), og flytting av arbeidsplasser og befolkning til en rekke eldre, etablerte byer (f.eks. Aylesbury, Bletchley, Luton, Chelmsford, Maidstone, Reading, Basingstoke). Siden midten av 1960-årene har britiske myndigheter søkt å kanalisere veksten til områder utenfor den egentlige London-regionen, f.eks. ved byggingen av Milton Keynes (1967) og utpekingen av Peterborough (1967) og Northampton (1968) som nye «New Towns». Hensikten var å avlaste mer sentrale deler av London-regionen samt forsøke å bremse den sterke økonomiske og befolkningsmessige ekspansjonen i Sørøst-England.

Historie

London er en gammel by og var allerede en blomstrende handelsplass ca. 60 e.Kr. Romerne omgav byen med en mur, som det ennå finnes rester av. Byen var ikke hovedstad i det romerske Britannia, men det viktigste handelssentrum og veiknutepunkt, og hadde også et myntverk. I 313 nevnes London som sete for et bispedømme. Om byens historie på 400- og 500-tallet er lite kjent, men den dukker senere opp igjen som hovedstad i kongeriket Essex. På 800-tallet ble den flere ganger stormet av vikingene og ansees grunnlagt på ny av kong Alfred i 886. Også på 900- og 1000-tallet ble London flere ganger herjet av vikingene. Etter normannernes invasjon av England 1066 bekreftet Vilhelm Erobreren byens gamle privilegier ved et charter. På 1100-tallet ble Westminster sete for regjeringen og på 1200-tallet for parlamentet. I normannisk tid ble festningen The Tower bygd ved den østre del av bymuren og Baynard’s Castle (forlengst revet) ved den vestre del. Navnene Aldgate, Bishopsgate, Cripplegate, Aldersgate, Newgate og Ludgate minner om byens hovedporter i normannertiden. I senmiddelalderen blomstret London som handelsby. Hanseatene hadde stasjon der (Stahlhof, Steelyard), og innvandring av bankierer fra Lombardia (Lombard Street) og tyske håndverkere bidrog ytterligere til å øke byens rikdom. I samme retning virket de religiøse forfølgelser på kontinentet, som brakte nye bølger av innvandrere til handel, håndverk og industri, bl.a. mange franske hugenotter.

Henrik 8 rev ned mange kirkelige byggverk eller omdannet dem til annet bruk. Elizabeth-tiden brakte en sterk oppblomstring i Londons økonomiske og kulturelle liv. I 1665 rev pesten bort 75 000 mennesker, året etter brant 4/5 av byen, deriblant St. Paul’s og 86 andre kirker. Den ble imidlertid snart gjenreist og vokste videre utover, bl.a. var området mellom London og Westminster ved slutten av 1600-tallet blitt sammenhengende bebygd. På 1700-tallet vokste byen videre ut, til Hyde Park og Regent’s Park. John Nash var den store arkitekt i denne perioden, som Christopher Wren hadde vært det etter brannen. På denne tid ble London verdens ubestridt ledende handels-, finans-, industri- og havneby. 1800-tallet med sine nye transportmidler la grunnlaget for Londons vekst i alle retninger til å bli den største by verden hadde sett. 1916 satte tyskerne i gang flyangrep mot London. 1940–41 var byen utsatt for intense flyangrep (The Blitz), senere for mer tilfeldige anfall, til angrepene med V1- og V2-våpen begynte 1944. I alt ble 30 000 mennesker drept og 243 000 bygninger ødelagt.

De problemer Londons vekst har skapt, har ført til at man etter den annen verdenskrig har forsøkt å flytte arbeidsplasser og bosteder lenger ut, i eldre byer (f.eks. St. Albans) eller «New Towns». London var arrangør av olympiske sommerleker 1908 og 1948, og skal arrangere sommerlekene 2012. 7. og 21. juli 2005 ble London utsatt for flere bombeangrep utført av selvmordsbombere. Bombene ble utløst på ulike undergrunnsstasjoner og på en buss. Over 50 personer døde og ca. 700 ble skadet