Bilder fra Chicago – reise

  • Bilde Chicago

  • Chicago bilde reise
    Bilde Chicago 1
  • Chicago bilde
    Bilde Chicago 2
  • Chicago bilde reise
    Bilde Chicago 3
  • Chicago bilde
    Bilde Chicago 4
  • Reisebilder Chicago

  • Chicago bilde reise
    Reisebilde Chicago 5
  • Chicago bilde
    Reisebilde Chicago 6
  • Chicago bilde
    Reisebilde Chicago 7
  • Chicago bilde reise
    Reisebilde Chicago 8
  • Chicago er en by i delstaten Illinois i USAs midtvest, beliggende vet Lake Michigan. Den er USAs tredje største by (etter New York og Los Angeles ) med 2,9 millioner innbyggere. Tar med man de nærliggende fylkene i Illinois, Wisconsin og Indiana til Chicago T-bane området ( Chicago-land ), kommer innbyggertallet opp på nesten 10 millioner.

    Byen er kjent som “Second City” (den annen byen) på grunn av sin store betydning bare overgått av New York City, samt som “Windy City” (den blåsende byen) etter Chicagos støyende politikere og været. Navnet “Chicago” er den franske stavemåten av det Illinois-Miami ord shikaakwa med dobbeltbetydningen “stinkdyr” og “vill løk”, som den gang vokste vilt i de sumpete markene. Dobbeltbetydningen skyldes at både stinkdyr og vill løk lukter riktig stygt. I det beslektede algonkinske språket abenaki heter “stinkdyr” segogw, som på engelsk ble oppfattet som “skap” og deretter opptaket i det engelske språket som navn på stinkdyret.

    Chicago er en av verdens ti alfa – verdensbyer (verdens mest innflytelsesrike byer) iflg. Globalization and World Cities Study Group & Network. Byen er sentrum for økonomi, transport og kultur i USAs midtvest, og har lenge vært kjent i verden som et sentrum for økonomi, industri og transport på grunn av sin etniske variasjon.

    Byen ble dannet den 12. august 1833 av 350 innbyggere. I løpet av syv år var innbyggertallet vokst til 4.000 på grunn av innflyttere fra New England og andre områder i det østlige USA. Den 4. mars 1837 fikk byen sin eget administrasjon, da den av staten Illinois ble tildelt status som by. Dermed begynte det neste trinnet i det, som ville bli en kraftig, tidlig vekst. Mange faktorer var medvirkende til denne veksten, men i begynnelsen ble særlig Chicagos geografiske nærhet i et ekspanderende land framhevet. Byen var den logiske transportforbindelsen mellom det østlige og vestlige USA ved hjelp av Great Lakes og elvesystemene, og etter 1850 også jernbanene. Med åpningen av kanalen Illinois and Michigan Canal i 1848 ble skipsfart fra Great Lakes gjennom Chicago til Mississippi-elven mulig. Den første jernbaneforbindelsen til Chicago, Galena & Chicago Union Railroad, ble fullført samme år. Disse prosjektene ga forutanelser om Chicagos senere utvikling til hele USAs transportknutepunkt.

    Den store brannen i Chicago

    Det meste av Chicago brant i 1871 i” The Great Chicago Fire “. På det tidspunktet var det ca. 300.000 innbyggere i byen. Som følge av brannen måtte det meste av byen gjenoppbygges. Storbyarkitekter benyttet sjansen til å løse flere av byens strukturelle problemer. Etterfølgende ble Chicagos arkitektur innflytelsesrik rundt omkring i verden. Verdens første skyskraper ble bygget i 1885, ved bruk et stålskjelett.

    Det har vært flere store branner i Chicago: 602 personer omkom i Iroquois-teater-brannen i 1903, og i 1946 omkom 61 personer i LaSalle-hotellets brann.

    Chicago, by i USA, Illinois, ved sørvestbredden av Lake Michigan, den tredje største by i USA; 2 836 600 innb. (2007), hvorav ca. 35 % svarte. I byregionen Chicago–Naperville–Joliet (metropolitan area) som strekker seg inn i Indiana og Wisconsin er det 9 524 600 innb. (2007). Byen strekker seg langs Lake Michigan i en lengde av mer enn 100 km. Bebyggelsen har vokst seg langt utover bygrensen på den tidligere prærien, og danner et stadig ekspanderende belte av forsteder. Klimaet er skiftende og påvirket av beliggenheten ved sjøen, noe som har gitt byen tilnavnet «Windy City».

    Befolkning

    Byen har en etnisk svært blandet befolkning, med store innslag av svarte, spansktalende, jøder, tyskere, russere, polakker, irlendere, italienere, og også mange skandinaver, særlig svensker og nordmenn. Som følge av utflytting til forstedene har folketallet i selve Chicago vist tilbakegang siden 1950; i tiåret 1980–90 var nedgangen 221 000 (7,4 %); etter 1970 har også folketallet i hele byregionen stagnert og til dels gått tilbake.

    Næringsliv

    Chicago ligger i hjertet av Corn Belt, ‘maisbeltet’, og er et viktig marked for korn, kjøtt og andre landbruksvarer. Slakteriene (ved Union Stock Yards), tidligere de største i verden, ble imidlertid nedlagt 1971. Chicago har også stor engroshandel, og er sete for USAs to største postordreforretninger (Sears, Roebuck and Company og Montgomery Ward). Byen er ikke mindre viktig som finanssentrum. Noen av institusjonene, som Chicago Board of Trade, Chicago Mercantile Exchange og Midwest Stock Exchange, er blant de største i sitt slag i verden.

    Industrien er mangesidig og har et veldig omfang. Stålindustrien er den største i USA, med anlegg bl.a. ved Calumet og Gary i Indiana. Andre viktige industrigrener er elektrisk og elektronisk industri, metallindustri, næringsmiddelindustri og kjemisk industri. Foruten stål er området landets fremste produsent av transportutstyr, kontormaskiner, dieselmotorer, bildeler, radio- og fjernsynsapparater; og nest størst når det gjelder produksjon av maskinverktøy, næringsmidler, legemidler, kjemikalier og petroleumsprodukter. Den grafiske industri er omfattende, med mange store forlag og trykkerier.

    Samferdsel

    Chicago er landets fremste jernbaneknutepunkt, og et viktig senter for hovedveier og flyruter. Den internasjonale lufthavnen O’Hare, 25 km nordvest for sentrum, er en av verdens aller travleste med ca. 67 mill. passasjerer i året (2001). Et moderniseringsprogram for flyplassen for å bedre effektivitet, sikkerhet og service startet i 2003. Innenlandstrafikken går også over Chicago Midway Airport. Byen er videre en av de viktigste innlandshavnene ved Great Lakes, og fullføringen av St. Lawrence Seaway (1959) åpnet Chicagos havn for havgående skip. Byen har to havner, en ved utløpet av Chicago River og en ved Calumet River i sør. En stor del av trafikken går over havner i Indiana, særlig Indiana Harbor og Gary. De viktigste godsslag er jernmalm, kalkstein, kull og korn. Chicago Sanitary and Ship Canal gir forbindelse til Mississippi River-systemet.

    Offentlige institusjoner, kultur

    Chicago er sete for en rekke universiteter og andre høyere læresteder. Blant de fremste er det prestisjefylte University of Chicago, grunnlagt 1890, Northwestern University, delvis i forstaden Evanston (metodistisk, grunnlagt 1851), Illinois Institute of Technology, Loyola University (romersk-katolsk, grunnlagt 1870), DePaul University (romersk-katolsk, grunnlagt 1898), og University of Illinois at Chicago. Det finnes flere store forskningsanlegg i forstedene, bl.a. Argonne National Laboratory og Fermi National Accelerator Laboratory, som begge driver med kjerneforskning.

    Chicago har lenge vært et viktig kultursenter, særlig kjent for jazz, blues og klassisk musikk (berømt symfoniorkester). Blant de mange kulturinstitusjonene kan nevnes Art Institute of Chicago (rike samlinger av særlig fransk kunst fra 1800- og 1900-tallet og hollandske, flamske og italienske mestere); Museum of Contemporary Art; Chicago Public Library Cultural Center (mer enn 4 mill. bind); Field Museum of Natural History (med avdelinger for etnografi, geologi, botanikk og zoologi); Museum of Science and Industry. Newberry Library har en av landets største samlinger av litteratur og historiske dokumenter innenfor indianerkultur. I tiden 1890–1920 opplevde Chicago en rik kulturell renessanse (Chicago Renaissance). Symfoniorkesteret ble grunnlagt i 1891, og operaen ble etablert i 1889. (Den gamle operaen fra 1865 ble ødelagt i brannen 1871.) I 1910 ble Chicago Grand Open Company dannet. En rekke fremtredende diktere har vært bosatt her: Henry Blake Fuller, Hamlin Garland, Robert Herrick, Frank Norris, Theodore Dreiser og Carl Sandburg (også kjent for sitt dikt Chicago). De litterære tidsskriftene Little Review og Poetry: A Magazine of Verse ble utgitt i Chicago i denne tiden.

    Bybeskrivelse

    Chicago er som de fleste amerikanske byer meget regelmessig bygd, med rettlinjede gater (noen av dem er over 30 km lange) og kvadratiske kvartaler. Verdensberømte arkitekter som Louis Sullivan, Frank Lloyd Wright, Ludwig Mies van der Rohe og Helmut Jahn, har satt sitt preg på byens silhuett. Foruten sentrum (Downtown) er byen delt av Chicago River i en nordlig del (North Side), en sørlig del (South Side) og en vestlig del (West Side). Sentrum kalles gjerne the Loop, etter den sløyfen høybanen gjør rundt området. Her er hovedsenteret for finansverdenen og detaljhandelen, med rådhuset, biblioteket, Board of Trade Building (med kornbørsen), operaen, teaterkvarteret (Randolph Street), finanskvarteret (La Salle Street) og butikkstrøket (State Street). Etter 1950 har den omfattende byggevirksomheten ført til en utvidelse både nordover og vestover av sentrumsområdet, og en viss forskyvning av varehandelen til strøkene rundt North Michigan Avenue. Bybildet domineres av høyhus og skyskrapere. Særlig merkes Sears Tower (443 meter, 110 etasjer, en tid verdens høyeste bygg), Standard Oil (346 m, 82 etasjer), John Hancock Center (337 m, 100 etasjer) og Water Tower Place (262 m, 74 etasjer). Sørøst for the Loop ligger Grant Park med naturhistorisk museum, akvarium og kunstsamlinger. Mellom Lake Michigan og Leif Erikson Drive Boulevard ligger den lange Burnham Park med planetariet, astronomisk museum og stor stadion. Her ligger også McCormick Place, verdens største utstillings- og kongressenter. Lenger sør er Washington Park med idrettsanlegg og Jackson Park, skueplass for verdensutstillingen 1893. I nord ligger Lincoln Park med zoologisk hage, historisk museum, golfbaner m.m.

    Bosettingsmønster

    I Chicago har bosettingen tradisjonelt vært sterkt segregert, med ulike etniske grupper bosatt i forskjellige bydeler. North Side er den mest fasjonable del av Chicago, spesielt kysten langs Lake Michigan som gjerne kalles «Gullkysten». De fleste av innbyggerne er hvite. South Side er i større grad preget av industrien, spesielt omkring Calumet. Ca. 45 % av innbyggerne er svarte. West Side har til størstedelen en svart befolkning, men også store grupper av meksikanere og puertoricanere.

    Chicago – historie. Chicago oppstod ved munningen av den lille Chicago River i Lake Michigan. Gjennom elven var det lett atkomst over det smale vannskillet til Des Plaines River, som renner ut i Mississippis bielv Illinois. I 1803 ble Fort Dearborn bygd her. Chicago vokste opp omkring fortet, ble landsby 1833, by 1837. Anlegget av Illinois and Michigan Canal (nå Illinois Waterway) 1848 og senere av en rekke jernbaner, satte fart i utviklingen. Chicagos industri (landbruksredskaper) og handel fikk et stort marked i de nye præriestatene, og byen foredlet og videresendte produktene fra disse områdene. Før storbrannen 1871 var folketallet nådd opp fra 4170 i 1837 til 29 963 i 1850 og 306 605 i 1870. Ved brannen ble på 27 timer 17 450 bygninger ødelagt og nesten 100 000 mennesker husløse. Chicago ble gjenreist i mur og stål, og skyskraperne oppstod her. Industriveksten fortsatte, og tilstrømningen av immigranter gjorde at folketallet fortsatte å øke i et raskt tempo. Chicago har vært skueplass for voldsomme arbeidskamper. 1920-årene var en gyllen tid for byen, som imidlertid samtidig vant verdensry for politisk korrupsjon og gangsteruvesen (Al Capone og John Dillinger). Byen har siden 1960-årene fått føle mange typiske storbyproblemer. Den hvite middelklassen har flyttet ut til forstedene, mens svarte og spansk-talende, ofte ufaglærte, har flyttet inn. Byen mistet i perioden 1950–90 835 000 innbyggere, de aller fleste hvite. Dette har resultert i en vanskelig offentlig økonomi og alvorlige raseproblemer. Samtidig har hele Chicago-regionen vært rammet av en tilbakegang i den tradisjonelle tungindustrien. Det politiske apparat «the Machine» har siden mellomkrigsårene vært dominert av demokratene, og særlig under den tidligere borgermester Richard J. Daley (1955–76) var det politiske liv preget av korrupsjon og maktmisbruk. Folketall: 1850 30 000, 1900 1 700 000, 1920 2 700 000, 1950 3 620 000, 1960 3 550 000, 1980 3 005 000, 1990 2 783 700.

    Leave a Reply

    Your email address will not be published.